-
1 sinne
substantiv1. sans, evne til at kunne se, høre, føle, lugte, smage2. forstand, sjæl, psyke, humørH. er en urolig sjæl
3. sans for, talentSinne för detaljer eller sinne för väsentligheter?
Sans for detaljer eller sans for det væsentlige?
hörselsinne; känselsinne; luktsinne; smaksinne; synsinne
høresans; følesans; lugtesans; smagssans; synssans
Sætte sig noget i hovedet, få en idé
Kunne tænke klart og vide man skal gøre, være tilregnelig
-
2 sinne
substantiv1. sans, evne til at kunne se, høre, føle, lugte, smage2. forstand, sjæl, psykeH. er en urolig sjæl3. sans for, talentSinne för detaljer eller sinne för väsentligheter?
Sans for detaljer eller sans for det væsentlige?4. humørDans gör människan lätt till sinnet. Dessutom använder man hela sin kropp och gör det synkront med musiken - man blir lätt både i sinnet och i kroppen!
Dans gør mennesket letstemt. Desuden bruger man hele kroppen og gør det synkront med musikken - man bliver let både i sindet og i kroppen!Sammensatte udtryk:hörselsinne; känselsinne; luktsinne; smaksinne; synsinne
høresans; følesans; lugtesans; smagssans; synssansSærlige udtryk:Sætte sig noget i hovedet, få en idéVære ved sine fulde fem, kunne tænke klart og vide man skal gøre, være tilregneligGlad (dyster m.m.) till sinnes
Glad (dyster m.m.) -
3 sinne
sinne (-t; -n) Sinn m; Gemüt n; Kopf m;ha sinne för ngt Sinn für etwas haben;ha ngt i sinnet etwas im Sinn haben;i sitt stilla sinne im Stillen, bei sich;sätta sig i sinnet sich (Dat) in den Kopf setzen;vara från sina sinnen von ( oder nicht bei) Sinnen sein;vara vid sina sinnens fulla bruk bei vollem Verstande sein